Dette må du tenke på når du ansetter utenlandsk arbeidskraft.

• September 15, 2015

Det er vel blitt hevdet, med rette, at uten utenlandsk arbeidskraft stopper fiskeindustrien i Norge. Selv om de måtte være aldri så dyktige og arbeidsvillige er det likevel en del faktorer du bør passe på før eventuell ansettelse.

Nasjonalitet

Det første du må sjekke er kandidaten sin nasjonalitet. Kan vedkommende i det hele tatt jobbe i Norge? Er det en EU/EØS-borger så er ikke det noe problem. Er det en EU/EØS-borger er det en lav terskel for at denne kan jobbe lovlig. Dog, det kreves også her en prosess for at personen skal ha arbeidsrett i Norge.  Andre kan få bo og arbeide her basert på en spesiell kompetanse du trenger og som du ikke får tak i andre steder. Men vær oppmerksom på at dette kan være en særdeles langdryg affære og ressurskrevende prosess, som faktisk, når man tror alt er ok, kan ende i NEI. Da er mye tid brukt til ingen nytte. Så dette må være noe som er tuftet på «need to have» og ikke «nice to have».

Har du allerede utenlandsk arbeidskraft så vet du ovennevnte, da kan det være andre kulturelle faktorer du skal vurdere før ansettelse. Svensker og dansker er faktisk ganske ulike, for å si det slik.

Språk

Vi kan ikke forvente at alle som kommer hit snakker norsk, men vi kan kanskje forvente at de har et ønske om å lære seg det, all den tid de tross alt skal jobbe her og bo her? Det kommer selvsagt an på tidsperspektivet til den enkelte. Uansett er det viktig å teste kandidater for språkferdigheter, og normalt bør engelsk både snakkes og forstås. Det siste er ikke minst viktig. Det er av særlig betydning å sette krav til at for eksempel engelsk er språket det snakkes på arbeidsplassen, og ikke noe annet. Hvis en gruppe tillates å snakke sitt morsmål, kan det fort virke ekskluderende på andre arbeidstakere. I tillegg, for matindustrien, kan man ikke unnlate å nevne betydningen av medarbeidernes forutsetninger til å forstå de høyst nødvendige hygiene- og HMS-rutiner.

Kompetanse

Når vi rekrutterer stiller vi alltid spørsmålet om en kandidat kan utføre jobben og om vedkommende vil utføre jobben. Det trenger ikke nødvendigvis være noen sammenheng mellom de to. Når vi snakker om utenlandsk arbeidskraft er det spesielt viktig at vi kvalitetssikrer både formal- og realkompetanse. Altså; utdannelse og erfaring. Noen fag krever norsk godkjennelse, da er det viktig at den er på plass. Noen utdannelser krever godkjennelse fra NOKUT som likeverdig med tilsvarende norsk. Truckførere, elektrikere, veterinærer, dykkere, maritimt personell er blant mange flere grupper som trenger norsk godkjennelse om de skal utøve sitt virke her til lands.

Det er kanskje mer betryggende om en kandidat har jobbet i Norge tidligere, da har noen andre tatt mye av den administrative jobbingen. Da er det nok lettere å ta referanser også, for det bør du ta. Selvsagt også om kandidaten er norsk. Et godt utsilingskriterium er om CVen er ryddig og oversiktlig.

Vandel

Vandel sjekkes gjerne via referansene, men av og til må også politiet kontaktes. Det er ikke noe mistenkelig i det.  Ofte kan et kort søk på internett gi svar, og noen blir avskrevet på grunnlag av både bilder og meninger. Det skjer hver dag.

Helse

Noen yrker krever helseattest, da bør den kunne fremlegges og være av relativt ny dato. For en som skal arbeide i en norsk virksomhet innen næringsmiddelindustrien synes ikke vi det er urimelig å forvente at en eventuell helseundersøkelse er utført av en lege. Har kandidaten god helse, og om det trengs for å utføre arbeidsoppgavene; er vedkommende i god fysisk form?  Man trenger imidlertid ikke være atlet for å jobbe på kontor.

Du er en norsk bedrift med norsk kultur og norske regler og lover. Det er viktig at utenlandsk arbeidskraft både forstår og retter seg etter det. Kulturelt mangfold er som oftest en berikelse, men det må gå begge veier.